2 deilige uker i Firenze

Jeg gikk på Italienskkurs på formiddagen og på museeer og konserter på ettermiddagen. Jeg jogget langs Arno før undervisningen. Spiste middag på bortgjemte spisesteder etter at leksene var gjort.

Snakket med ord og fakter med fremmede i kassakøen i matbutikken og på markedet.

Jeg tok toget ut på landet i helgen. Gikk lange turer gjennom olivenlunder og vinranker. Kjente høstsolen varme.

2 fantastiske uker! Å lære italiensk i Firenze kan anbefales.

En kopp kaffe etter joggeturen smaker fortreffelig

Det er flott å jogge langs Arno

Og når leksene er gjort;)

Perfekt påske i paradis

Påske i Toscana. Går det an, da? Må jeg ikke ha ski og snø, skrape klister, oppleve hytta med peiskos, brettspill og vri åtter.

Påske i Toscana. 20 varmegrader. Shorts og t-skjorte. Gåturer i et spektakulært landskap, som består av olivenlunder, vinmarker og eikeskog. Plutselig en kafé rundt svingen. Vi stopper og unner oss et glass med bobler til to euro. Savner ikke kakaoen. Kjenner at sola tar tak. At skuldrene faller. At påske i Toscana gjør kroppen godt.

Vi går tur hver dag. To timer. Kanskje tre. Til og med fire. Lettgått terreng. Alle er med. Det er helt utrolig å se ansiktene deres. Fornøyde folk. Smilet sitter løst. Vi snakker om alt og ingenting når vi går. Nyter den fantastiske utsikten.

Langt der inne ser vi Firenze. Bare seks kilometer unna i luftlinje, likevel er vi langt ute på landet. Midt inne i en olivenlund. Grønt så langt øyet kan se. Og der! Langt der inne konturene av kuppelen på verdens fjerde største katedral. Il Duomo i Firenze. I morgen skal vi inn dit. På selveste påskeaften er det tur i smugene. Et glass eller to, vi kaller det smugdrikking når vi henger i smuget med et glass i hånda. 

Vi bor i paradis, rettere sagt på Villa il Paradisino. Hos familien Belloni Filippi. En 500 år gammel vin- og olivengård i landsbyen Sesto Fiorentino. Spiser måltidene i familiens egen stue. Så herlige, ujålete folk. Nyter sol og varme i gårdens idylliske courtyard. Blir med på de turene vi vil bli med på. Lager påskedagene selv, tar for oss av det kulinariske, kan man ha det bedre?

Deilig å komme tilbake til gården om ettermiddagen. Kjenne at kropp og sjel har fått det påfyllet de fortjener. Vi møtes under sitron- og appelsintrærne i courtyarden. Kanskje tar vi et fortjent glass eller to. Blir sittende og småprate, spennende å bli kjent med positive mennesker som vet å by på seg selv. Heldigvis er det enda et par dager igjen.

Ikke bare påsketurer. Det er her vi også har mat- og vinturer vår og høst. Treningsturer om våren. Åtteretters middag for skrivekursene som arrangeres på et hotell inne i Firenze. Vi har funnet et perfekt paradis, et nydelig utgangspunkt for arrangementene våre. Lokale folk som byr på seg selv. Ingen tvil om at påske i Toscana absolutt går an. Å komme til Villa il Paradisino er som å komme hjem.

Å skrive i Firenze...

Tenker på skrivekurset vårt i november. Å få møte 19 dedikerte sjeler som var der for å lære mer. Lære av hverandre. Lære til hverandre. Det var en opplevelse. Jeg håper dere skriver, omgivelsene deres fortjener det.

Forfatter Torkil, et anker på midtbanen, som de sier i fotballens verden. Kunnskapen og innlevelsen når han snakker om sjangere, fortellerposisjoner, hva som skjer med oss når vi skriver, sitt eget skriveliv. Den måten han tar seg av alle deltakerne på, uansett ståsted i skrivingens verden.

Arrangør Torill i ToscanaReiser, som legger alt til rette, enten det gjelder påmeldinger, alt vi er med på i Firenze, all kontakt med hotellet vårt og Firenzeguide Elena, besøket på Villa il Paradisino, kontroll på alle måltider og ikke minst kopiering i superklassen ;).

Vår samarbeidspartner på markedsføring, Bestselgerklubben, der vi annonserer kursene, et uvurderlig tilskudd i markedsføringen av skrivekurset, og en av grunnene til at kursene blir fulltegnet.

Men først og fremst, altså deltakerne i november. Det var så herlig å se hvordan dere tok til dere den kunnskapen vi formidlet, hvordan dere brukte tilbakemeldingene dere fikk på tekstene dere leverte, hvordan dere ga respons til hverandre. Uansett nivå.

Jeg gleder meg allerede til neste kurs, det femte Firenze-kurset i rekken, som arrangeres 27. februar-3. mars. Det er fulltegnet, ryktet sprer seg om kurset, at kvaliteten på både det faglige og det sosiale er slik den skal og må være på et slikt kurs.

Påmeldingene har begynt å komme til det sjette kurset, som kjøres 6.-10. november. Jeg tror også det kurset fort kan bli fulltegnet. Vi som arrangør lover å gjøre vårt beste for at du skal få det du håper på. Til deg som både er glad i å skrive og ønsker en stimulans til å komme videre: Vi sees i Firenze! Beste skrivehilsen kursleder Bernt.    

Trøfler til middag

Vi setter oss til bordet, det er en annen lukt i stua, en lukt vi sjelden har råd til. Lukten av Edens kulinariske hage.

Vi er på middag hos våre venner Knut og Costanza i Sesto Fiorentino. En middag som inntas med andakt. Det er ikke hver dag vi spiser hvite trøfler. NB: Hvite! Ikke svarte.

Knut har lagt gullegget, han er euforisk når han viser oss eggene som har ligget sammen med trøffelbiten i en plastboks i to døgn. Lukten har trengt seg gjennom skjøre eggeskall, vi skal spise eggerøre med trøffelsmak. Og toppe det hele med syltynne skav av trøffel.

Ståpels når vi inntar røra, Knut er selvfølgelig rørt, og vi spiser med andakt. Nyyyydelig. Ubeskrivelig. Etterpå er det de andre rettene vi kjenner så godt fra slike måltider. Salami med fennikel, pecorino lagret i to år, bresaola med ruccola og parmesan. Mmmmm …

Selvsagt har vertskapet tenkt på alt, en nydelig Rosso Montalcino renner som fløyel ned halsen, og vi har en liten mistanke om at det rant ofte og mye. SÅ GODT det var å være i kulinarisk paradis, tenker vi når vi krøker oss hjem til Casa Valiversi i stummende mørke.

På fotballkamp i Firenze

Søndag morgen i slutten av oktober, og byens lilla yndlinger skal spille hjemmekamp i dag. Uvanlig med kamp klokken 1230, Lazio Roma er motstander og jeg har klart å få tak i en billett til 40 euro. Allerede på lokaltoget inn til sentrum skjønner jeg at dette er stort, toget er fullt av folk kledd i lilla.

Går fra togstasjonen Stazione Santa Maria Novella gjennom sentrum til stadion Artemio Franchi, som ligger på andre siden av byen. Gatene blir stadig mer lilla, og etter en rask frokost med espresso og panini er det klart for innkjøp av fotballskjerf. Ikke så ofte jeg går med lilla og hvitt skjerf …

For en stadion! Vi er 40 000 fotballgærne patrioter, mer eller mindre. En gigantisk arena uten tak, og i dag er 25 grader og knall blått. Lazio kan bare komme, vi skal mose dem i stykker! Det rare er at alt går fredelig for seg, smilende fotballfans, og VELDIG mange familier!

Når kampen er over, er det ikke så viktig at Lazio vant. Fiorentina var best, de greide bare ikke å skåre, og hadde dommeren mot seg. Sånn tenker en ekte fan. Og jeg tenker at jeg allerede har tatt byens fotballag til mitt hjerte. Så fargerikt, så morsomt, så italiensk, og så intenst levende at jeg bare må tilbake til Stadio Artemio Franchi.

Forventninger og glede

Jeg er fra Østfold og har bodd i Tromsø i 19 år. En fantastisk by som er jeg utrolig glad i. Er du glad i naturen og det å være ute finnes det nesten ikke et bedre sted å bo. Jeg elsker utsikten jeg har fra stuevinduet mitt. Herfra ser jeg havet og fjellene. Fjellene som allerede nå har fått et lett melisdryss.

Jeg våknet i dag tidlig til skikkelig regnvær. Når vi skriver oktober kan jeg egentlig være glad for at nedbøren kommer som regn og ikke som snø. I fjor la snøen seg 14. oktober, håper at den venter litt lenger i år.

Men akkurat nå gjør det ikke noe at det regner. Jeg har så mye å se frem til. Om en uke reiser jeg til Toscana med en gjeng glade deltakere på Mat- og vineventyr. Vi har arrangert flere slike turer før, og jeg vet hva jeg har å se frem til. Jeg blir glad bare ved tanken på alt vi skal oppleve.

Vi skal bo flott på Villa Il Paradisino, et av de stedene jeg trives aller best. Bedre vertskap enn der skal du lete lenge etter. Costanza og Serena er to flotte damer jeg er blitt veldig glad i, og jeg gleder meg veldig til å møte dem igjen. Og når Costanza nå akkurat er blitt mamma til lille Leonard blir det ekstra stas å hilse på.

Vi skal på matlagingskurs. Sammen med gjestene våre skal vi trylle frem de lekreste retter i kjøkkenet i villaen der vi bor. Arbeidvin må til, og det nytes både prosecco og husets egenproduserte rødvin. Om kvelden nyter vi den 7-retters middagen vi selv har vært med å lage. Du verden, så flinke vi er til å lage mat, tenker vi etterhvert som rettene fortæres.

Firenze ligger et prosecco-korke-kast unna, og jeg gleder meg til å besøke byen og bli guidet rundt av vår fantastiske guide, Elena. Hun viser oss flere av Firenzes skjulte skatter, og hun viser oss noe nytt hver gang vi er der. Jeg er spent på hva hun har funnet frem til oss denne gangen. Underveis på turen spiser vi is, drikker en cappuccino og et glass vin eller to. Shopping blir det også tid til. Jeg trenger neppe flere sko og vesker, men jeg vet med sikkerhet at det kommer til å ligge noen eksemplarer i handleposen når jeg kommer hjem. Og jeg gleder meg til å treffe Tommy igjen. Tommy driver et av mine favorittsteder i Firenze. Et lite hull i veggen, hvor det er selvbetjening og et glass vin koster 2 euro.

Jeg gleder meg også til turene vi skal gå. Til sol og varme. Og til alle samtalene og til latteren. Til alt sammen. Og det er mye.

Våre turer

For informasjon om alle våre turer se

http://www.toscanareiser.no/kurs-og-turer.289507.en.html

Trening og kosthold 

Mat- og vineventyr

Påskeeventyr

Skrivekurs

Kultur i Firenze